Slik velger du vin til maten

1. God vin til god mat

Det viktigste av alt: du må like vinen for at du skal like den sammen med maten. Liker du maten og vinen hver for seg, smaker antakeligvis også kombinasjonen godt.

• Noen egenskaper i vinen gjør dem til gode matviner. Tørre og ganske friske viner som samtidig smaker av modne frukter og bær, uansett farge, smaker ofte godt sammen med mat.
• Vinen kan endre seg sammen med mat og ofte blir vinens svakheter tydeligere. Derfor bør du unngå trå tannin og syntetisk eller diffus fruktighet i vinen.

2. Ikke overdøv hverandre

Det er synd hvis gode råvarer overdøver en god vin, eller omvendt. Derfor sier vi at i en god kombinasjon skal du kjenne smaken av både maten og vinen.

• En fyldig, konsentrert og snerpende rødvin vil overkjøre en lett og delikat salat. Bruk i stedet den fyldige vinen til en rett med fet saus, mer intens aroma eller sødmefullt tilbehør.
• Til mager og mild mat passer heller en vin med mindre fylde og konsentrert aroma.
• Noen «vinfeller» som mye eddik, sterk sennep, chili og sødme kan være greie å unngå. De vil overdøve fruktigheten i vinen og gjøre tannin i rødviner trå.

3. Ta hensyn til tilberedningen

Når aromaene i vinen minner om aromaene i maten, smaker det ofte godt sammen.

Tilberedningen av maten gir svært ulike aromaer og det gir dermed også en idé om hva slags vin som passer til. Kokt og stekt lam smaker ulikt, stekte lammekoteletter smaker for eksempel ikke det samme som fårikål.

Lagret og fersk mat vil også smake helt forskjellig selv med de samme råvarene.

• Til lagret ost og spekemat passer vin med preg fra lagring på enten berme (bunnfall av døde gjærceller), fat eller flaske.
• Det samme gjelder innkokt eller langtidsstekt mat som kjøttgryte, skank eller stek.
• Ferske viner passer bedre til fersk mat som salat, rå fisk eller reker.

4. Ta hensyn til tilbehøret

Tilbehøret kan dominere en rett. Det som preger matretten mest er ikke nødvendigvis hovedråvaren, men ofte saus eller annen smaksrikt tilbehør. Dette påvirker vinvalget i stor grad.

La oss bruke biff som eksempel. Samme råvare, men tre ulike tilbehør:

• En thailandsk biffsalat med mye ferskt og syrlig tilbehør og chili vil smake best med en hvitvin med god friskhet og litt sødme.
• Biff med rødvinsaus og sopp vil være godt med en fyldig rødvin, gjerne med litt utvikling.
• Til biff med bearnaise er våre beste erfaringer en hvitvin med fat- og bermepreg.

Les ogsåDrikke til biff

Matfarger - en forenkling

Vinmonopolet har utviklet sin egen metode for å se på helheten i mat- og drikkekombinasjoner. Denne metoden er en annen måte å bruke de fire rådene over på.

Selv om vi tar hensyn til både råvare, tilberedning og tilbehør, mener vi at vi kan dele alle matretter inn i fire hovedgrupper: grønn mat, rød mat, gul mat og brun mat.

Med denne metoden ser vi retten som en helhet uten å gå oss vill i detaljene. Å finne ut av hvilken matfarge retten har, er en måte å finne ut hvilke egenskaper vi skal se etter i drikken. For noen er det kanskje for banalt, men vi har til gode å finne en mer treffsikker forenkling.

Les mer omVin til mat med de fire matfargene

Slik endrer maten vinen

Disse erfaringene er til hjelp når du vet hvilke smaker som dominerer maten.

Salt mat

Salt mat gjør vinen fruktigere, søtere og mindre frisk.

• Siden friskheten dempes med salt mat, trenger vinen ekstra friskhet sammen med slik mat. Legg merke til at svært salt mat kan virke motsatt og dempe fruktigheten i vinen. Da bør du velge vin med tydelig fruktighet for å kompensere. 
• Eksempel: pinnekjøtt + champagne

Syrlig mat

Syrlig mat gjør vinen fruktigere, søtere og mindre frisk, slik salt mat gjør.

• Syrlige viner blir altså ikke ekstra syrlige sammen med maten, men tvert imot blir syrligheten mindre tydelig når maten også er har mye syre. Hvis maten blir svært syrlig kan det dempe fruktigheten i vinen. Da kan det være lurt å kompensere med å ha en ekstra fruktig vin til. 
• Eksempel: ceviche + sauvignon blanc

Sødmerik mat

Sødmerik mat gjør vinen friskere og mindre søt og fruktig.

• For å unngå at vinen skal virke sur og skrinn sammen med sødmen i maten bør vinen ha omtrent like mye sødme som maten.
• Til sødmerik mat som ikke er dessert bør vinen ha fullmoden fruktighet. 
• Eksempel: søt dessert + dessertvin og vilt med bakte rotfrukter + syrah

Umamirik mat

Umamirik mat gjør også vinen mindre søt og fruktig, men påvirker ikke friskheten like mye som sødmerik mat.

• Velg viner som har mer enn nok fruktighet til umamirik mat, eller eventuelt viner som har noe annet å by på enn frukt, som fatpreg, bermepreg eller aldersutvikling. 
• Eksempel: bacalao + albarino

Fet mat

Fet mat gjør vinen mindre frisk og fruktig og kan til en viss grad gjøre vinen mindre snerpende.

• Fettet i maten legger seg som et slags slør over munnen, og demper smaken på vinen. Viner med høyere konsentrasjon kan unngå dette, men det er som regel andre smaksinntrykk i maten som påvirker vinen mer. 
• Eksempel: lammelår + rødvin fra Rioja

Sterk mat

Sterk mat gjør vinen friskere, mer snerpende og mindre søt og fruktig.

• Til sterk mat er det vanskelig å smake hele vinen. Aromaer er vanskelig å fange opp, og ofte er det bare strukturen i vinen (syre, tannin og alkohol) som står igjen. Sødme i vinen kan motvirke dette til en viss grad. 
• Eksempel: sterk thaimat + halvtørr riesling

Kjøttproteiner

Kjøttproteiner (særlig fra stek, skank, kjøttgryter og kraftbasert saus) gjør rødviner og oransjeviner mindre snerpende.

• Proteinet i maten binder seg til tannin slik at det ikke tørker ut munnen og dermed snerper betydelig mindre. Ikke noe virker for snerpende uten mat vil snerpe mye mindre sammen med proteinrik mat.
• Eksempel: boeuf bourguignon + rødvin fra Bordeaux

Bitre varer

Bitre råvarer trenger du sjelden å ta hensyn til, da bitterheten som regel allerede er dempet i retten.