Vin fra Rhône

Geografi og klima

Rhône-dalen er en av de viktigste vinproduserende regionene i Frankrike. Den følger Rhône-elvens løp fra nord til sør, over nesten 240 kilometer – fra Lyon til Rhônedeltaet ved Middelhavet.

Det lange strekket gir stor variasjon i landskap og klima. I nord er klimaet moderat kontinentalt med varme somre og kalde vintre, og landskapet dramatisk. Dalen er trang med stupbratte åssider. Ved Rhône-deltaet i sør mot Middelhavet er klimaet mildere og varmere og landskapet flatere. Druemangfoldet er også større, men kvaliteten varierer i større grad. Nord-Rhône står for kun 7 % av den totale vinproduksjonen i distriktet, mens resterende 93 % er produsert i sør.

Mistralvinden

I Rhônedalen kjemper vinprodusentene mot den kraftige mistralvinden, som kan blåse i opptil 100 km/t og rase gjennom vinmarkene så kvister, bladverk og hele drueklaser blir blåst av planten. Mistralen dannes når kald luft fra nord presses nedover Rhônedalen og utover havet. Det er ofte en kombinasjon av høytrykk over Biscayabukten og lavtrykk over Genovabukten som skaper vindretningen. Den store vindstyrken skyldes en slags dalføreeffekt, men vinprodusentene tar sine forholdsregler og beskytter vinmarkene med skjermer av poppel og sypress.

Nord i Rhône blir syrah-plantene bundet opp én og én til stolper for å motstå vindens herjinger. I sør åpner dalen seg opp, og det er flatere terreng. Grenache, som er kongen av Sør-Rhône, får gjerne vokse som lave busker, beskyttet mot mistralvinden.

Les ogsåSe årgangsvurderinger fra Rhône

Jordsmonn

I nord ligger vinmarkene i terrasser på de bratte skråningene. Jordsmonnet er svært skiftende, fra leire til granitt- og sandjord, selv innenfor de minste områdene. Områdene i sør har jordsmonn med mye stein og grus som holder på solvarmen, og som hindrer uttørring i nedbørsfattige perioder.

Druetyper

Nord-Rhône er tilnærmet éndruevinenes rike, mens et mangfold av druer finnes i Sør-Rhône.

Syrah har sitt fødested i Nord-Rhône og er den druen som er høyest ansett for kvalitetsvin i regionen. Syrah er den eneste blå druen som brukes i cru-vinene fra Nord-Rhône. Vinene har gjerne dyp rubinrød farge, god friskhet og tydelig tannin. Aromaer av fiol, plommer, bjørnebær og krekling, samt sort pepper og oliven. Pepperaromaen i syrah skyldes aromastoffet rotundon (som er pepperaromaen i pepper) og kommer til uttrykk i kjølig klima, med varmere klima er det sjeldnere og sjeldnere å finne pepper i syrahviner.

Syrah dyrkes også en del i Sør-Rhône, hvor den brukes som støtte i blandinger, der den tilfører struktur, frukt og farge. Men her må den plantes i de «kjøligste» vinmarkene for at det ikke skal bli for varmt for den.

Grenache knopper tidlig, men modner sent, og trives derfor best i det tørre og varme klimaet i sør. Det er potensielt mye sukker i druen, som igjen gir høy alkohol. Dette kan være utfordrende i tørre viner, men gunstig i søte viner som Vin Doux Naturel. Beskjæres som buskplanter som må plukkes for hånd. Den har sterk stamme som står av seg selv og den tåler tørke godt.

Gir viner med moderat tannin og friskhet, de er fruktige og kan være relativt lyse på farge hvis ekstraksjonen er lav. I Rhône er dette derimot sjeldent og vinene er derfor stort sett mørke og tette i fargen. Smaker av modne og syltede jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt. Det lages også gode roséviner på grenache i Rhône.

I tillegg dyrkes mourvèdre, cinsault, carignan samt en mengde andre druer. I Châteauneuf-du-Pape kan det brukes et stort antall druetyper (13 i alt). I Côtes du Rhône er det tillatt å bruke hele 25 ulike druetyper.

Av grønne druer dyrkes viognier, marsanne og roussanne i nord, og clairette, grenache blanc, roussanne, bourboulenc og muscat (primært til sterkvin) i sør.

Fra rødt til søtt

Selv om de fleste forbinder Rhône med rødvin, så lages det et stort spekter av vintyper og vinstiler i regionen. I 2023 var fordelingen 74 % rødvin, 14 % rosévin og 12 % prosent hvitvin, i tillegg lages det litt musserende vin og søte forsterkede viner, såkalt vin doux naturel, i appellasjonene Beaumes-de-Venise og Rasteau i sør.

De hvite vinene fra Rhõne har ikke slått helt an i Norge. De er ofte svært fyldige, med fet tekstur, høy alkohol og relativt lav friskhet. En motsats til riesling og chablis som nordmenn er svært glad i. Synd, for dette kan være spennende viner til mat. Prøv det for eksempel til fet fisk med smørsaus, kylling med fløtesaus eller lokale oster som Reblochon, Saint-Felicien eller Saint Marcellin.

Rosévinene skiller seg også ut, spesielt de fra Tavel, en appellasjon hvor det kun lages rosé. Disse vinene er mørkere, fyldigere og har godt grep fra tannin – ganske ulikt de slanke lyse lenger øst i Provence.

Les ogsåHvordan lager man rosevin?

Nord-Rhône

Dette er syrah-druens høyborg, hvor noen av Frankrikes mest prestisjefylte viner produseres.

Viktigste appellasjoner:

• Côte-Rôtie AOC
• Condrieu AOC
• Château-Grillet AOC
• Saint-Joseph AOC
• Hermitage AOC
• Crozes-Hermitage AOC
• Cornas AOC
• Saint-Péray AOC
• Collines Rhodaniennes IGP

Les ogsåVin fra Nord-Rhône

Sør-Rhône

Vinområdet i sør starter ved byen Montélimar. Côtes du Rhône er en regional appellasjon og kan inneholde druer fra hele Rhônedalen (172 kommuner), men i praksis kommer så og si alt fra sør og 50 % av all vin som lages i sør er Côtes du Rhône, i tillegg har du den mindre appellasjonen Côtes du Rhône Villages AOC som omfatter 95 landsbyer. 22 av disse kan nevne landsbynavnet på etiketten.

Viktigste appellasjoner:

• Côtes du Rhône AOC
• Côtes du Rhône Villages AOC
• Côtes du Rhône Villages AOC med navngitte landsbyer
• Gigondas AOC
• Vacqueyras AOC
• Vinsobres AOC
• Cairanne AOC
• Châteauneuf-du-Pape AOC
• Lirac AOC
• Tavel AOC (kun rosévin)
• Rasteau AOC
• Beaumes-de-Venise AOC
• Muscat Beaumes-de-Venise AOC (sterkvin)
• Costières de Nîmes AOC

Les ogsåVin fra Sør-Rhône

Clairette og Crémant de Die

Et lite område som ikke følger den vanlige nord/sør-inndelingen i Rhône, er Die-distriktet, som ligger ca. 50 km øst for Valence og Montélimar – ved foten av de franske Alpene. Her lages hovedsakelig musserende vin under appellasjonene Clairette de Die og Crémant de Die.

Med en årlig produksjon på 200.000 flasker er den desidert minst av de franske crémant-appellasjonene. Tidligere var det kun tillatt med clairette, i dag må blandingen bestå av clairette (55-85 %), aligoté (10-40 %) og muscat (5-10 %).

Les ogsåVerdt å vite om crémant

Vilt gode viner til mat

Syrah-vin til vilt er ikke en forslitt klisjé, men en evig klassiker. Mest av alt er det på grunn av aromaene i vinen. De «ville» aromaene som vi ofte finner i syrah kan minne om krekling, sort pepper og kanskje til og med urter som rosmarin og salvie. Disse aromaassosiasjonene minner mistenkelig om ingredienser som er vanlig å bruke i viltretter, ikke sant? Nettopp derfor smaker de så godt sammen.

De mer lubne rødvinene fra lenger sør i Rhônedalen er også gode viltviner. Når viltretten har mer sødmefullt tilbehør – enten det er ovnsbakte rotgrønnsaker, honningglaserte grønnsaker eller innkokte fløtestuinger, så vil de solmodne vinene fra sør i Rhône skinne.

Viner fra Rhône er matvennlige, og kan brukes til mye mer enn vilt:

• Châteauneuf-du-Pape - Crispy duck med hoisin saus
• Cotes du Rhône - Pizza med pepperoni
• Cornas - Klassisk lammestek
• Gigondas - Boeuf bourguignon
• Crôzes-Hermitage - Grillmat

Les mer omDrikke til vilt

Sist oppdatert: 21. november 2025