Vin fra Trentino–Alto Adige

En alpin vinregion

Trentino-Alto Adige er Italias nordligste vinregion som strekker seg fra Gardasjøen i sør til Alpene i nord, og grenser til Østerrike i nord og øst. Eplene fra Syd-Tirol er verdensberømte, mens fruktdyrking foregår på sletten mellom fjellene, skjer druedyrking hovedsakelig i de lavere skråningene.

Tidligere var vinproduksjonen preget av de lokale rødvinsdruene lagrein og schiava, men i dag er hvitvin viktigst målt i volum. Disse lages i økende grad på kjente internasjonale druer som pinot grigio og chardonnay.

Tysk og italiensk identitet

Regionen består av to selvstyrte provinser som gjenspeiler en kompleks politisk historie:

• Trentino i sør er nesten utelukkende italiensktalende.
• Alto Adige i nord (også kjent som Südtirol) er overveiende tysktalende.

Dette skillet skyldes at regionen var en del av det østerriksk-ungarske riket frem til 1919, da den ble en del av Italia. Befolkningen på over en million er nokså likt fordelt mellom de to provinsene, og totalt har to tredjedeler italiensk som morsmål. Regionshovedstaden Trento ligger ved elven Adige.

Klima: Varme daler og fjellbris

Klimaet her trosser ofte forventningene til en alpin region. Selv om den ligger på samme breddegrad som Burgund (46° nord), varmes dalbunnene raskt opp om sommeren. Denne varmen stiger opp i fjellsidene og gir, sammen med mye sol, rike viner med mer moden frukt enn man skulle tro fra et område så langt nord.

Jordsmonnet består i hovedsak av mineralrike avsetninger fra elver og fjellskred som drenerer godt. Nesten alle vinmarkene ligger i dalene rundt elven Adige og dens sideelver. Det er ikke uvanlig å se vinmarker side om side med skibakker.

Trentino vs Alto Adige

Før en gjennomgang av de to provinsenes viner og produsenter kan det være hensiktsmessig å trekke opp noen generelle linjer når det gjelder de vinmessige likhetene og forskjellene dem imellom.

Fellestrekk
• Den høye DOC(G)-andel.
• Kooperativenes dominerende stilling.
• De klimatiske/geografiske betingelsene.
• Den utbredte produksjonen av endrueviner.
• Den utbredte anvendelsen av internasjonale druesorter.

Avvik
• Flere store og kvantitetsfokuserte kooperativer i Trentino.
• Bedre rødviner i Trentino og ditto hvitviner i Alto Adige.
• Spumantefokus i Trentino og flere søte viner.
• Mer enn dobbelt så stor produksjon i Trentino.

Trentino

Trentino utgjør den sørlige delen av regionen. Landskapet er ekstremt, der 70 % av arealet ligger over 1000 meter over havet, og 90 topper rager over 3000 meter.

Selv om det meste av landskapet er fjell, finnes det vinmarker opp til 900 meters høyde. Fjellkjedene beskytter mot vær og vind og skaper en regnskygge over dalen. Temperatursvingningene gjennom døgnet skaper en fjellbris som holder druene friske og fri for råte og soppsykdommer. Til tross for nordlig beliggenhet og snørike vintre, kan somrene i de lave dalbunnene (ned mot 120 moh.) bli svært varme.

Viktigste druetyper

Totalt sett er i overkant av 75 prosent av vinmarksarealet plantet med grønne druer. Internasjole druetyper som pinot grigio og chardonnay står for det meste av volumet, men regionen er også hjemsted for en rekke lokale druer.

Viktigste grønne druetyper: chardonnay, gewürztraminer, kerner, manzoni bianco, moscato, müller-thurgau, nosiola, pinot bianco, pinot grigio, riesling, sauvignon blanc, sylvaner, welschriesling (riesling italico).

Viktigste blå druetyper: cabernet franc, cabernet sauvignon, carmenère, lagrein, lambrusco, marzemino, merlot, moscato rosa, pinot nero, rebo, schiava, teroldego.

Underområder i Trentino

Trentino DOC

Trentino DOC dekker Adige-dalen og flere sidedaler. Appellasjonen tillater over 20 ulike endrueviner.

• Trentino Rosso: Endruevin eller blandinger på merlot, cabernet sauvignon, cabernet franc og/eller carmenère.
• Trentino Bianco: Skal inneholde minst 80 % chardonnay og/eller pinot bianco.
• Subsoner: I Castel Beseno spesialiserer de seg på aromatiske hvitviner på moscato giallo, mens Isera og Ziresi er kjent for rødviner på marzemino-druen.
• Søte viner: Regionen lager flere søte viner, som Vino Santo på druen nosiola og liqoroso-viner på moscato.

Vino Santo: Den hellige vinen

Den mest kjente søtvinen i regionen er Vino Santo (som ikke må forveksles med Vinsanto i Toscana og Vin Santo på Santorini). Nosiola-druene høstes sent i oktober og legges til tørk på loft med god ventilering. Under tørkingen mister druene 80 % av vekten og det kan utvikles edelråte. Druene tørker helt fram til påskeuken året etter. Vinen gjæres og lagres på små gamle fat i minst seks til åtte år.

Siden druene tradisjonelt presses i påsken, har vinen fått navnet Vino Santo – den hellige vinen.

Teroldego Rotaliano DOC

Campo Rotaliano er en flat, trekantet slette i Adige-dalen i det nordlige Trentino. Den ligger der Adige-elven møter den mindre sideelven Noce. For det meste rødvin, men det lages også noe rosévin. Alle vinene lages utelukkende av druen teroldego.

Trentodoc: Musserende vin fra Trentino

Trento DOC (markedsført som Trentodoc) er betegnelsen for musserende vin laget etter tradisjonell metode i Trentino. Druene dyrkes i 74 ulike kommuner, og vinmarkene ligger som regel i skråningene over dalbunnen, mellom 400 og 700 meter over havet. Vekstsesongen er lang og innhøstingen skjer normalt to uker senere enn i Franciacorta.

Både metode og druetyper er tilsvarende som i Champagne. Mange av vinene lages på 100 % chardonnay, kan de også inneholde pinot nero, pinot bianco og meunier.

Det er 54 produsenter, men fire av disse står for 95 % av volumet.

Lagringskrav i Trentodoc

Ifølge reglene kan Trentodoc lages som hvit eller rosé musserende i disse tre kategoriene:

• Non-Vintage: Skal ligge minst 15 måneder på bunnfallet (20-30 er vanlig).
• Millesimato (vintage): Skal ligge minst 24 måneder på bunnfallet.
• Riserva: Skal ligge minst 36 måneder på bunnfallet (5-10 år er vanlig).

Alto Adige

Alto Adige / Südtirol er Italias nordligste vinområde. Det er preget av dype daler og utrolig bratte vinmarker (300-700 moh) som strekker seg fra Merano i nord til grensen mot Trentino i sør.

Regionen har et variert klima som kan minne om et Europa i miniatyr. Om kvelden og natten trekker kald fjelluft nedover og kjøler ned vinmarkene. På formiddagen snur vinden, og den varme sørlige vinden «Ora» strømmer opp fra Gardasjøen og gjennom dalen.

Med nesten 300 soldager i året og store temperaturforskjeller mellom dag og natt, er forholdene ideelle for å bevare syren i druene og lang vesktsesong med god aromautvikling. Jordsmonnet varierer stort mellom vulkansk porfyr, kvarts og kalkstein. Kombinasjonen av ulike klimasoner og variert jordsmonn gjør Sør-Tyrol til et uvanlig spennende vinområde med stor variasjon i druetyper.

Pilegrimsvei

De fleste kilder sier at det var romerne som startet med vindyrking i Sør-Tyrol, men de eldste sporene etter vinmaking i området er faktisk 2 500 år gamle.

Da veien over Brennerpasset ble anlagt som pilegrimsvei til Roma, oppstod det et behov for overnatting, mat og vin langs ruten. Dette førte til en kraftig vekst i produksjonen. Rundt år 1300 fantes det 40 klostre i området som laget vin. På denne tiden var ikke vinen lenger bare til lokalt bruk; historiske registre viser at den også ble eksportert til Tyskland.

Viktigste druetyper

Det er dyrket mest internasjonale dryetyper. 60 prosent av produksjonen er hvitvin og 40 prosent er rødvin.

Viktigste grønne druetyper: pinot grigio, gewürztraminer (traminer aromatico), chardonnay, pinot bianco, sauvignon blanc, müller-thurgau og sylvaner.

Viktigste blå druetyper: schiava (vernatsch), lagrein og pinot nero. Schiava gir lyse, lette viner, men blandes ofte med lagrein for å få mer fylde og farge

DOC Alto Adige

Appellasjonen Alto Adige / Südtirol DOC dekker det meste av produksjonen, hele 96 % av produksjonen er på DOC-nivå, som er høyest i Italia. Regelverket i appellasjonen er svært detaljert med over 30 betegnelser for distrikter og kommuner, alltid med både italiensk og tysk navn. Kooperativer dominerer, men de er kjent for å levere svært høy og stabil kvalitet.

Vinene fra DOC Alto Adige kan deles inn inn i tre kategorier:

• DOC Alto Adige med typebetegnelse (bianco, rosso, rosato, spumante)
• DOC Alto Adige med druetypebetegnelse
• DOC Alto Adige med subsonebetegnelse

Alto Adige DOC har seks subsoner/underregioner:

Bassa Atessina (Unterland)

Området strekker seg fra grensen mot Trentino opp til byen Bozen. Dalbunnen er bred og ligger på ca. 200 meter. Her er det varmt, og det produseres mye vin på gewürztraminer, lagrein og pinot nero. Lenger opp i dalsidene (opp til 1 000 meter) er stilen kjøligere. Bygda Mazzon er kjent for Italias fremste pinot noir, mens Salurn helt i sør er kjent for musserende viner.

Oltradige (Überetsch)

Dette er en slak dal vest for Bozen. I sør ligger innsjøen Kalterersee, som er berømt for lette rødviner av den lokale druen schiava (vernatsch). Lenger nord, i landsbyer som St. Michael Eppan og Girlan, lages det hvitviner av høy kvalitet.

Bolzano (Bozen)

Dette er de varmeste vinmarkene i Sør-Tyrol, og her dominerer rødvin. I Gries er lagrein spesielt anerkjent. I øst lages vinen St. Magdalener, som hovedsakelig består av schiava (vernatsch) blandet med litt lagrein for kraft. I de høyere områdene rundt Karneid (opp til 700 meter) lages det friske hvitviner av weissburgunder og sauvignon blanc.

Val d'Adige (Sentral Etsch)

Denbne dalen strekker seg fra Bozen opp mot Meran. Landsbyen Terlan er verdensberømt for sitt jordsmonn av rød porfyr, som gir mineralske viner av weissburgunder og sauvignon blanc. Blandingen av disse kalles en klassisk Terlaner. Rundt Meran produseres det mest rødvin av schiava (vernatsch).

Val Venosta (Vinschgau)

Dette er et høytliggende, kjølig og svært tørt område vest for Meran. Vinproduksjonen er liten og spredt, og her brukes fortsatt vanningssystemer fra romertiden. Området er i ferd med å få mer oppmerksomhet, spesielt for lovende viner av riesling.

Valle Isarco (Eisacktal)

Dalen går fra Bozen mot Brennerpasset. I det kjølige nord er druer som kerner, sylvaner, müller-thurgau og grüner veltliner viktigst – spesielt kerner har blitt et varemerke herfra. I den varmere sørlige delen er forholdene bedre for weissburgunder, grauburgunder og schiava (vernatsch).

Sist oppdatert: 5. april 2026